Mandag 22. februar

Denne gangen reiste vi med KLM, oppgradert for bedre sitte-/liggeplass. Det ble dessverre en nedtur. Setene 11B og 11C var to av setene i en seterad på tre seter. 11C nærmest midtgangen. Seteraden foran hadde bare to seter, bredere seter. Det betyr at ingenting stemte på vår seterad. Matbordene ble jo skeive i forhold til der vi satt og midt matbrett måtte overlappe naboen. Der var heller ingen lomme å ha ting i som en trenger på en lengre tur. En for i midtgangen og en under setet foran.. det var den turen.

Ikke mye søvn men vel fremme hadde vi bestemt oss for å ta bussen til Hua Hin. Dessverre etter lang tid i kø, ble det fullt og neste buss gikk en time senere. Det ble derfor å ta en taxi til 2500 Baht. En hyggelig sjåfør i gul og grønn stasjonsvogn.

På flyplassen i Bangkok pleier jeg å slå på thaitelefonen. Den ga beskjed om at SIM-kortet ikke var aktivert. Det viste seg etter hvert at alle SIM-kort av den gamle typen måtte skiftes ut da teleselskapene de har gått over til 3G.

Tomt basseng!

Det første som møter meg hjemme er Toey og en til som holder på å tømme bassenget for vann. Det har blitt oppdaget en større lekkasje så stor at vannet minket med 15 - 20 cm i døgnet. Det stoppet like under lampene, noe som tilsier at lekkasjen meget sannsynlig er i forbindelse med ett eller flere rør i bakken. Det betyr å hogge opp betongen for å komme til. Det blir en dyr og stor operasjon.

Her mangler et lys

Etter vi kom innenfor døren oppdaget vi at Internett var borte. Da var det å få ut scooteren og sette turen til 3BB på Market Village for å bestille service fra 3BB. Det var ikke enkelt da de trengte et mobilnummer å ringe til. Fikk derfor kjøpt et nytt SIM-kort av den nye typen og satt inn i en av telefonene, det virket. Det ble lovt service dagen etter, altså tirsdag. Vi aktiverte satelitten slik at vi hadde kanaler å velge i på TVen.

Middag på Yellow og tidlig kveld.