I går ble det bestemt at de skulle ta seg en tur til Wat khao Takiab. Der skulle de naturligvis besøke templet og stranda. Det ble til at jeg kjørte og Odin ble igjen hjemme da han ikke var helt god i øret etter å ha vært for aktiv under
 |
| 1. Bilen er parkert for en spasertur |
 |
| 2. Utsikt til radar og Hua Hin - sør |
 |
| 3. Utsikt nordover til Hua Hin |
 |
| 4. En restaurant godt gjemt nede ved sjøen |
vann.
Det er bare noen få minutters kjøretur til dette stedet (1). En kan også kjøre helt opp men da er mye av opplevelsen borte. Vår venner hadde tatt en Tuk-tuk og den kjørte helt opp på det sørligste punktet hvor templet er. Avtalen var at vi skulle møtes ved den 20 m stående buddhaen. Her ble det litt kommunikasjonsfeil og vi møttes utenfor handleteltene rett nedenfor templet. Det var overraskende mange aper denne gangen. Flere mistet flasken med sukkervann/brus til apene som rusket flasken fra de intetanende barn og turister. Helt sikkert en opplevelse de seint vil glemme.
Å skru av korken, selv om den aldri har vært åpnet, er ingen sak for disse apene. Dette har de gjort mange ganger før og vet hva som finnes på flaskene. Den kan drikke rett fra flasken og/eller de kan helle det på bakken og slikke det opp derfra. Grunnet apevern har jeg bevisst ikke tatt bilder av noen aper som kan bli gjenkjent.
I dag var det overskyet og lett bris, noe som var det ideelle været å gå i. Utsikten er det heller ikke noe å si på, selv om disse bildene ble noe mørke (2 og 3). Bilde 2 viser radaren som faktisk var igang. Det overrasker meg da radarer sender ut kraftige elektromagnetiske pulser som over lengre tid kan påvirke våre gener. Jamfør de MTB-tilfellene vi hadde i Norge for en del år tilbake. Men, rett skal være rett, de var vesentlig kraftigere enn denne radaren, det er helt sikkert. Lengden på selve scanneren tilsier lavere frekvenser og dermed lengre bølgelengde, som er mindre farlige.
På spaserturen tilbake fra templet til trappen og ned til stranden, gikk vi forbi en bilvei som førte ned til en restaurant (4). Den tok vi en nærmere titt på ved at vi gikk ned den bratte bakken og håpet på at den veien gikk videre til stranden. Det gjorde den ikke og vi måtte derfor gå opp igjen den samme bratte veien og videre opp på det nordlige platået. Deretter veien til den lange trappen og ned til den stående buddhaen.
